Grytidlig opp... før solen faktisk. Men vi kjempet oss tappert opp. Klokken er 6 på morgenen. Gjesp... Men opp må vi bare. Herre min hatt vi er jo FAEN på ferie... Hvorfor denne "iveren". Jo - vi skal på BBQ cruise.
Så vi må skippe frokosten og løpe ned til veien for å ta bussen. (Sunnhetsdronningen Ruth Sylvi - spiste faktisk eple til frokost).
Når vi kommer inn på den så ser vi masse pensjonister. Hva er dette? Pensjonist tur? Men når vi komme til båten oppdager vi at neida... de gråhårete nav-kandidatene har tatt en helt annen båt. Så vi er vel på gjennomsnittet i gruppen. hihihih
Båten er en helt grei sak og vi legger fra kai, og tøffer avgårde. Underveis til grillingen så har vi to badestopp. Ene stoppet er i en bunkt som Anthony Quinn eide. (dette er en skuespiller fra de glade 60 årene - klikker du må navnet hans så kan du lese om han).
Vi ankommer Stegna, hvor vi skulle ha lunsj. De som ville svømme inn fra båten kunne det - de andre (altså vi) kjørte inn i lettbåten. Herre min hatt - vi er jo på ferie - Trene kan vi gjøre når vi kommer hjem.
Spisestedet het Gregoris og vi fikk utdelt grillspyd som vi måtte grille selv. Noen med mer eller mindre hell. Men vi har jo Weber-grill så dette var ingen sak for oss. Til dette var det salat med nokko attått. Helt grei mat.
Etter det kunne vi slappe av på stranden. Varmt og fint var det.
Så var det samme prosedyren tilbake til båten. De som ville svømme kunne gjøre det. Siden Jan Tore er så sporty av seg - så jumpet han uti og svømte bort til båten.
Det ble tid til ett stopp til - ved en strand som de kaller Afandou. Heter visst det fordi landsbyen er bortgjemt. Afandou betyr visst det.... bortgjemt altså. Her var det en liten grotte man kunne svømme til - så da måtte vi gjøre det. Men vi så egentlig ikke på dette som trening... så derfor gjorde vi det... altså - svømte inn til den.
Så bar det tilbake til utgangspunktet og buss hjem til hotellet.
Nå sitter vi i vår villa og venter på Room service. Ja for nå er vi så slitne eller all svømmingen... sikkert et par hundre meter tar på - så vi orker rett og slett ikke å ringe til resepsjonen etter å bli plukket opp og komme oss ned i spisesalen. Blir for strabasiøst.
Middagen er servert!